|
Etter at en sak er havnet for retten kan partene møtes sammen med dommeren for rettsmekling. Dette er altså ikke et møte i retten hvor dommmeren skal avsi en dom. Det vil eventuelt skje etter et senere rettsmøte dersom meklingen ikke fører frem. Formålet med rettsmekling er å forhandle frem en løsning
som begge parter kan leve med.
Under rettsmeklingen har mekleren, som vanligvis er en dommer, en fri rolle. Mekleren skal skape et godt forhandlingsklima for å muliggjøre en minnelig løsning av saken.. Han/hun kan ha møter med partene i fellesskap eller hver for seg. Under prosessen er mekleren en idéskaper, pådriver og formidler. Partene kan under meklingsprosessen betro seg til mekleren, som har taushetsplikt. Under rettsmekling er partene ikke bundet av den rettslige ramme som saken setter. Partene kan således bringe inn andre momenter som kan gi grunnlag for løsning av konflikten. Det er til enhver tid partene selv, vanligvis med hjelp av advokat, som styrer forhandlingsprosessen ved fremsettelse av tilbud, mottilbud og aksept. Dersom rettsmeklingen fører frem, ender saken med en avtale eller et rettsforlik. Et rettsforlik har virkning som en rettskraftig dom. I de tilfeller hvor man ikke kommer frem til et forlik, blir saken overlatt
til en annen dommer for videre behandling. Mekleren har taushetsplikt,
også i forhold til egne kolleger, og den dommeren som overtar saken,
vil derfor ikke få kjennskap til det som har kommet frem under rettsmeklingen.
Selv om saken ikke forlikes, vil meklingen ofte bidra til å forenkle
den videre behandling av saken.
|