Møte i Høyesterett - En Ikke helt vanlig dag på jobben.
Torsdag 24. januar 2008 var jeg i Norges Høyesterett med min prøvesak.
Foran fem høyesterettsdommere skulle saken prosederes.

I Grunnloven § 88 heter det at "Høiesteret dømmer i sidste Instans." Høyesterett er således Norges øverste domstol og har hele landet som virkeområde.


Sakslisten Advokat Carl Fredrik Hestbek, Trondheim


                                                                                                                                                               (Fotograf: Jiri Havran)
Høyesterett holder til på Høyesteretts plass 1. (Det finnes ingen andre adresser på denne plassen).
Bygningen er tegnet av arkitekt Hans Jakob Sparre og den har et brutto gulvareal på ca. 7 500 m2.
Fordelt på de nitten dommere blir det ca 395 m2 på hver.
 
 

Å gå inn denne inngangen på vei til skranken var en
spesiell opplevelse.
 
 
 

To "norske" løver ønsket velkommen, og så var det bare å gå trappene til avdeling I i tredje etasje.
Jeg fikk en fornemmelse av Versailles, men følte meg på ingen måte som Solkongen.

(Jeg har forresten ikke helt klart for meg hvorfor løver står der, tett oppunder polarsirkelen.
 Det er mulig at klimaendringene etterhvert vil gjøre løven til en naturlig del av vår fauna.
Men som et symbol på "løvens hule" står de i hvert fall riktig plassert.)
 

Rettssal avdeling I.

Mellom de to grønne lampene er advokat skranken. Der står begge advokater hele tiden vendt mot de fem
høyesterettsdommere som skal avgjøre saken. Denne dagen var det Høyesterettsjustitiarius Tore Schei som ledet og dommerne
Bruzelius, Tjomsland, Flock og Kaasen. Motparten var representert ved regjeringsadvokaten.
(Bildet er tatt fra tilhører plass).
 

Advokatene innleder sine innlegg med: "Høyst Ærverdige Rett - Rikets Øverste Dommere" og det hele er svært høytidelig.
 

Først var det regjeringsadvokaten som hadde ordet og dertter var det min tur. I motsetning til tingrett og lagmannsrett
så fremstilles faktum og jus i ett foredrag fra hver. Under foredragene bryter dommerne inn med spørsmål flere ganger.
Advokatene bør med andre ord ha lært sin lekse. For å bli svar skyldig i dette selskapet kan ikke være
noen hyggelig opplevelse.

Å levere dommerne sin disposisjon som følges av dommerne under foredraget er åpenbart en stor fordel.
Det er nemlig ikke sikkert at advokaten med en ren muntlig fremstilling klarer å gjøre tydelig sin systematikk
faktisk og rettslig. En disposisjon kan kan også være et middel for henvisninger til kilder som advokaten
på grunn av tidspress ellers kan komme til å hoppe over.

Tidspress ja....rettsmøtet varte fra kl 09 til kl 14.30. "Kun kort opphold" som det heter i NSB.
På forhånd var vi varslet om at retten ville bli hevet presis.
Underveis var det hyppige pauser og regjeringsadvokaten brukte 2 1/2 time, mens undertegnede fikk 1 og 25 min.
Med så begrenset tid må advokaten disponere tiden riktig. Foredraget bør åpenbart bære mye mer preg av
å være en prosedyre enn et innledningsforedrag. Advokaten vil på forhånd ha vært gjennom de relevante rettskilder
og det er tydeligvis svært viktig at tiden brukes til å vise retten dette fremfor å gjenta faktum.
Faktum bør i stedet stikkordsmessig knyttes til rettskilden, istedenfor det motsatte. Om advokaten ikke får tid til å gjennomgå
en relevant rettskilde, så bør den i alle fall nevnes og kort begrunnes hvorfor den er relevant.

De spørsmål dommerne stiller kan gi deg et inntrykk av at vinden blåser den ene eller den andre veien.
Men inntrykket du får kan være feil. Veldig feil. Tenk over det før du svarer.

Saken ble avsluttet da justitiarius slo klubben i bordet og hevet møtet. Så reiste han seg og dommerne
forlot salen på én rekke (gjennom døren foran til høyre) med justitiarius først og deretter de øvrige dommere etter sin
ansiennitet i høyesterett.