Noen praktiske eksempler fra domstolen.

Uskifte
Muntlig avtale
Eierseksjon - ominnredning og utleie.
Solgte fritidseiendom, fuktskader
 

Mine barn og dine barn......

Mannen dør, han har barn fra før, hva skjer ? Kan jeg sitte i uskifte ?

Hun spør: "Må jeg skifte med mannen min sine barn ? Jeg har ikke så mye penger at jeg får til å løse ut de uten å måtte selge boligen."

Når den ene dør må lengstlevende i utgangspunktet skifte med barna til førsteavdøde. Men særkullsbarna kan samtykke til at gjenlevende får sitte i uskifte.
Det kan reise seg mange spørsmål i en slik situasjon og her er to spørsmål som Høyesterett (Rt-1992-374) har gitt svar på:

  • særkullsbarna kan stille særlige betingelser for å sitte i uskifte,
  • særeie som lengstlevende har går i utgangspunktet ikke inn i uskifteboet
                                                                                                     (Det beste hadde nok vært om ekteparet hadde ordnet seg på forhånd.)

Muntlige avtaler - er de like bindende som skriftlige avtaler ?

Rt-1985-1265 - Avtalerett. Dobbeltsalg av gårdsbruk. - Den angivelige første kjøper hevdet forgjeves at han var berettiget til å få eiendommen overdratt til seg på grunnlag av en muntlig avtale. Uttalt av Høyesterett at det må kreves meget sterke bevis for å godta en påstand om bindende muntlig avtale om kjøp av fast eiendom.  (Har du fått løfte om å kjøpe en eiendom - få det bekreftet skriftlig.)

Eierseksjon med tilleggsdel, feks kjellerrom som ominnredes til hybel med WC og kjøkken. Er det lov ?

HR-2004-01884-A. Kjell Åge Røkke eide en seksjon i eiendommen (sameiet) Drammensveien 103 B som besto av en hoveddel som var selve leiligheten og en tilleggsdel som var et rom i kjelleren. Kjellerrommet hadde tidligere vært en selvstendig seksjon til beboelse, men hadde  noen år tidligere ved reseksjonering blitt innlemmet i Røkkes seksjon.

Kjell delte deretter kjellerrommet slik at det ble et soverom og en liten stue med åpent kjøkken. Det ble også innredet et lite bad og WC og Røkke leide deretter ut kjellerrommene som nå var blitt en liten kjellerleilighet. Sameiet protestete og hevdet at slik innredning var i strid med eierseksjonsloven.

Spørsmålet for høyesterett var om loven var til hinder for at tilleggsdelen (kjellerrommet) fremsto som en selvstendig boenhet. Det ble lagt til grunn at kjellerrommet  tidligere hadde vært benyttet til bolig for en vaktmester og det dreide seg derfor ikke om bruksendring. Kjellerrommet hadde således hele tiden vært brukt til bolig, og det hadde ikke vært nødvendig med tillatelse etter plan- og bygningsloven.

Høyesterett kom til at det var helt greit å oppgradere kjellerrommet slik at det fremsto som en egen liten leilighet med egen inngang og sameiet kunne heller ikke motsette seg at Røkke leide ut denne kjellerleiligheten.(Mange kommuner har nok uberettiget nektet slik seksjonering)

Krav om prisavslag etter avhendingsloven for mangler ved kjøp av fritidseiendom solgt « som den er ». 

LF-2004-70664 (En mangel er ingen mangel hvis den ikke kan bevises)
En kjøper av en fritidseiendom krevet prisavslag for lekkasje og fuktskader på bygningen. Selgeren ble frifunnet i tingretten, og lagmannsretten kom til samme resultat. Det var ikke sannsynliggjort mangler ut over at tak på tilbygg hadde mangelfull lufting, som selger ikke hadde opplyst om. Lagmannsretten la til grunn at den manglende opplysningen ikke hadde virket inn på avtalen.