SAMMENDRAG: 27 år gammel mann ble i tingretten dømt til ubetinget fengsel i 14 dager. Domfelte anket til lagmannsretten og fikk omgjort straffen til 18 dagers betinget fengsel (slipper å sone, slipper samfunnsstraff) og en bot på kr 5.000 for å ha kjørt bil med en hastighet av 133 km/t i 80-sone. Han måtte også tåle tap av førerrett for motorvogn for et tidsrom av 6 måneder.

Henvisninger: for-2003-12-19-1660-§2-2 (Tapsforskriften §2-2), lov-1965-06-18-4-§31 (Vegtrafikklov §31). lov-1965-06-18-4-§33 (Vegtrafikklov §33). lov-1965-06-18-4-§6 (Vegtrafikklov §6).
SAKSGANG: Trondheim tingrett - Frostating lagmannsrett LF-2005-4224.
PARTER: Trøndelag statsadvokatembeter (Statsadvokat Halvor Fredrik Hjelm-Hansen) mot A (Advokat Carl Fredrik Hestbek).
FORFATTER: Lagdommer Randi Grøndalen, lagdommer Ole Johan Lund, lagdommer Arve Rosvold Alver.

Trondheim tingrett avsa 19. november 2004 dom med slik domsslutning:

1. A, født *.*.77, dømmes for overtredelse av vegtrafikklovens §31, 1. ledd, jf. §6, 2. ledd til en straff av fengsel i 14 - fjorten dager.
2. A dømmes i medhold av vegtrafikklovens §33 nr 1, jf. tapsforskriftenes §2-2 nr. 6, jf. §2-2 i.f. å tåle tap av førerrett for motorvogn for et tidsrom av 6 - seks - måneder.

Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av tingrettens dom.

Domfelte har anket over straffutmålingen. Han gjør gjeldende at den utmålte straff er for streng. Fengselsstraffen bør gjøres betinget, eventuelt bør det idømmes samfunnsstraff.

Lagmannsretten finner det enstemmig klart at tingrettens dom i henhold til anken bør endres til gunst for domfelte og avgjør derfor anken uten ankeforhandling, jf. straffeprosessloven §322 første ledd nr. 3. Lagmannsretten har ikke funnet det nødvendig å innhente partenes uttalelse før anken avgjøres, jf. straffeprosessloven §324.

Domfellelsen gjelder fartsovertredelse den 23. september 2004 kl 17.25 på E-6 ved Leistad i Malvik, i 80-sone. Domfelte kjørte her i følge politiets lasermåling med en hastighet av 133 km/t.

Fartsmålingen skjedde under forbikjøring. Domfelte aksepterte umiddelbart måleresultatet.

Fartsovertredelsen er så grov at den ligger innenfor rammen av de tilfelle som kan føre til ubetinget fengselsstraff. I følge Høyesteretts faste og langvarige praksis er hovedregelen at det skal reageres med ubetinget fengselsstraff hvor hastigheten er over 130 km/t i 80-sone. Dette skal bare fravikes ved spesielle omstendigheter.Valget mellom ubetinget og betinget fengselsstraff, eventuelt samfunnsstraff, beror ikke på farten alene, men på en samlet konkret vurdering av omstendighetene ved kjøringen og trafikkbildet.

A er født i 1977 og tidligere ustraffet. Han var ved den aktuelle anledning på vei fra Trondheim til Værnes flyplass med sin yngre bror som passasjer. Det er ingen formildende omstendighet at de hadde noe dårlig tid til flyavgang.

Den målte hastighet ligger imidlertid ned mot nedre grense av hva som etter praksis straffes med ubetinget fengsel. Fartsovertredelsen skjedde i forbindelse med forbikjøring, på en firefelts motorvei, med to kjørefelt i hver retning og midtdeler; og hvor det tidligere var 90-sone. Det var våt asfalt, men for øvrig gode kjøreforhold, med dagslys og god sikt. Kjøringen medførte ingen annen fare enn det som i seg selv følger av hastigheten. Forbikjøringen ble under slike forhold foretatt i kjøreretningens venstre felt, da forholdene tillot det, av biler som lå under fartsgrensen i høyre felt. Lagmannsretten legger til grunn at hastigheten ble målt da den var på topp under forbikjøringen, og at det derfor dreide seg om en kort strekning. A var på plass i høyre kjørefelt med normalisert hastighet før han møtte vaktpost og ble klar over fartsmålingen.

Lagmannsretten har etter en samlet vurdering funnet det for strengt med en ubetinget fengselsstraff i dette tilfelle. Etter lagmannsrettens oppfatning tilsier heller ikke forholdet bruk av samfunnsstraff. Lagmannsretten bedømmer forholdet slik at det bør kunne anvendes en betinget fengselsstraff, kombinert med en ubetinget bot for denne fartsovertredelsen. Reaksjonen er likevel streng, sett i sammenheng med tap av førerett.

Lagmannsretten finner at fengselsstraffen bør settes noe høyere når den gjøres betinget.

18 dager anses passende, med en prøvetid på 2 år, jf. straffeloven §52 flg. Hensett til at A har en bruttoinntekt på kr 100.000,- og for øvrig er uformuende, settes boten passende til kr 5.000,- jf. straffeloven §27, subsidiært fengsel i 15 dager.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:
I tingrettens dom, domsslutningens punkt 1, gjøres disse endringer:

Straffen settes til fengsel i 18 - atten - dager som gjøres betinget med en prøvetid på 2 - to - år.
I tillegg idømmes A en bot til statskassen på 5.000 - femtusen - kroner, subsidiært fengsel i 15 - femten - dager.